Artikel av Bente Wikman publicerad 24 jul 2012 kl. 06.00:


Foto: flickr/Luca Venturi Oslo (BY CC 2.0)

22 Juli, ett år etter - tanker om å bry seg

En rapport fra Oslo i kjölevannet 1 år etter terroristens våldsverk. Hvordan har vi påvirkets, hvordan har vi det med åpenhet og empati i dag?
22 Juli, ett år etter...

En kolega sa, vi kom in på tema, medmenneskelighet, minneskonsert, hvordan vi föler og beröres. Han er franskman og han er upprörd. "Det er sikkert mangen som skal på den minneskonsärt og i kirken og vi blir alle berörd, mangen gråter og noen sender kanskje 50 kroner til fadderbarn, men alle de romfolk som sitter fram for våre fötter som er utsatt og uten mat og husrum hvor er empatin for de medmenneskene?"

Hvor er solidariteten og stå sterke sammen?

Hvem bryr seg egentlig om vad?

Har vi empati? Medfölelse for de som lever og har det vanskelig.

Ja de er mangen og de sitter over allt. Jeg har også gått forbi. Det er lett å fylles av en fölelse av att det ikke nytter. Så neste tanke att har de hatt råd å komme hit så kan de rejse hjem... De hade jo penger til billetten, det er sikkert arrangert, andre som tar pengene. De tjener vel så bra på å tigge... Så snur man seg vekk og skynder seg forbi for att stunden man ser ska bli så kort som mulig. Tanker som döver att man ikke bryr seg. Men visst jeg burde, dele av min overflod, jeg vi alle har vel mer enn vi trenger... Og de sitter vel ikke der om de hade valg.

Jeg kjenner en som er veldigt opprört over att de finns, som ofte uttaler rasistiske hatiske ord når vi passerer en tigger langs veien. Han kan bare spinne i gang over noe som sies på radion eller tvn. Jeg spurte en dag "föler du ingenting annet enn avsmak for disse menneskene?" Nej sa han, "ikke når de er her, da kan jeg ikke si att jeg föler noe." Ingen empati? "Nej ikke om de er her, men om de er i sine egne lender då kan jeg föle empati" sa han.

Stadsminister Jens Stoltenberg mener at det strider mot grundleggende norske verdier å stemple mennesker for att de tilhörer en folkegruppe.

22 Juli! Det er ett år siden. Årsdagen er her. mennesker i Oslo vandret i titusentall i rosetåg for å vise solidaritet og stå sammen. Også i andre byer og land var vi sammen i dette, jeg feldte sammen med mangen andre tårer ved en minnestund i Göteborg utenfor stora teatern. Vi var sterke sammen og våre hjerter var fyllt av empati, og vi berörs stort av medfölelse også i dag. Samtidigt i storbyen Oslo, byen med det store hjertet er det medlemmer av samme samfund som omtaler romfolk som mindre verdige, pakk som det er fritt fram å fornedre og trampe på. Det er en konflikt runt romfolket som trappes opp de siste ukene som brytermed grundleggende norske verdier. Det finns hat og forrakt. Romfolk balles som marionetter i ett spill. Ene dagen inbedt å bo i ett stenröjs der ingen hade trott att nokken kunde bo, slår de opp sine telt og en kvinne på tv vittner om att livsglede syns i menneskenes öyner.

Blomsterbutikkene rundt regerings kvarteret som sier seg ikke ville marknadsföre seg med å bruke 22 juli står enda fram i storaviser med favnen full av roser og budskap om ekstra åpent og ekstra roser.

Mannen som eier halve stenbrudds tomten forbereder samtidigt å kaste ut romfolkene som han ikke vill ha boende der, mens beboerne setter in alarm i sine telt.

NRK har oppdrag av Regeringen og arrangerer en nasjonal minneskonsert på Rådhusplassen, det repeteres når jeg sykkler forbi og jeg tar bilde av den fine plakaten med folk som står i en hjerteform.

Ser du ner på ett menneske som ikke har det du har som kanskje mangler allt som du tar for gitt?

Har vi alle rett til verdighet og respekt?

Hva er empati for deg?

En mann åpnet sin lille 2 rums leilighet og lot en romersk man flytte in, efter att å selv prövd å sove ute for å föle på hvordan det er.

Jens Stoltenberg ser jeg uttaler sin mening on det enkelte menneske sitt krav på verdig liv og respekt, men utrykker også klart att det ska stilles samme krav som til alle Eös borgere som kommer til Norge. De må väre i stand til å forsörge seg og fölge norske lover og regler. Jeg liker det

Vi venter i spenning på om Bruce Springsteen kommer og blir en hemmelig gjest på minnes konserten, for som han sa han vill gjerne og han er i Oslo for en konsert som hålls den 21 juli.

Vi berörs alle og ikke mangen öyner kommer å väre törre når vi minns og föler det grusomme som skjedde samme dag for ett år siden då terroristen lammslog landet. Samhörigheten kommer å kjennes igjen og romfolket og andre utsatte kommer forhåpentligvis å få noen ekstra tomflasker å pante.

Jeg kommer å tenke på den kjente strofen "gi meg blomster mens jeg lever.....!"